Kontekstens betydning for sosial innovasjon

Forrige uke var 40 nysgjerrige professorer, offentlig ansatte og iverksettere fra Malmø og København her i Berlin for å undersøke sosialt entreprenørskap og det urbane rom som kilde til innovasjon og sosial endring.

Jeg hadde gleden av spennende diskusjoner med flere av disse og besøket tydeligjorde nok en gang for meg den avgjørende rolle konteksten spiller når vi snakker om sosial innovasjon. Innovasjon skapes og blomstrer i det miljøet det oppstår. Når akademia søker modeller for sosialt entreprenørskap har det ofte den bakside at de enkelte aktører og deres forutsetninger, muligheter og begrensninger kommer i bakgrunnen for matrix, kategorisering og labelig. Bare Berlin er Berlin og de unike forutsetninger entreprenører og sosiale pionerer har her kan vanskelig sammenlignes med realiteten i Skandinavia og vis a versa.

Danmark har et sterkt miljø for sosialt entreprenørskap. Både København og Århus markerer seg på den internasjonale arena med spennende prosjekter og businessmodeller. Malmø likeledes med det relativt nye, men svært populære utdannelsestilbud på Malmö Högskola innen feltet.
USA har med sin sterke veldedighet og community work-tradisjon et helt annet utgangspunkt enn Skandinavia for entreprenørskap og sosial innovasjon og må kunne sies å arbeide svært progressivt med temaet. Både New York Times og Dell deler for eksempel ut priser til sosiale innovatører mens det hvite hus under Obama har etablert et social innovation office. Avdelingen skal virke som en katalysator for nye og innovative måter å håndtere sosiale utfordringer i USA.

Men tilbake til utgangspunktet, det urbane rom som kilde til sosial innovasjon.

Min hypotese er at det er den kriselignende situasjonen her som gir grobunn til det mangfoldet av entreprenørskap, innovasjoner og insjativer som gjør Berlin så spesiell. Berlin er ingen mett og trett by, frynsete ja, men ikke mett og trett.

For tre år siden skrev jeg følgende i en rapport om sosialt entreprenørskap i Tyskland:
”Min klare overbevisning er at Berlin har potensial til å bli en ledende kraft for bærekraftig utvikling og et foregangseksempel for sosiale innovasjoner. Først og fremst finnes det i Berlin et reelt og presserende behov for sosiale og samfunnsmessige innovative løsninger på voksende utfordringer som arbeidsledighet, miljøspørsmål, økning i kroniske sykdommer, ungdomskriminalitet osv. I Berlin er behovet for sosial innovasjon så synlig at man ikke kan annet enn å forholde seg til det. Innovasjon må komme fra en visjon, inspirert av et behov”.

– Tross tidens gang og min forhåpentligvis utvidede horisont gir innholdet fortsatt mening. Og med den pågående storslåtte konkurransen med tema Ûber Lebenskunst (om livskunst / overlevelseskunst) hvor Die Kulturstiftung des Bundes ønsker å profilere Berlin som sentrum for sosiale, økonomiske og bæredyktige livsstiler kan man si at jeg ikke skjøt helt skjevt med min hypotese i 2007…. Jeg mener selvfølgelig ikke at en er avhengig av misere for å skape sosiale innovasjoner, men konteksten Berlin er grobunnen for de initiativer og prosjekter som skapes akkurat her.

Om vi vil (forsøke å) forstå hva som fordrer sosial innovasjon er det selvfølgelig nyttig å forstå hvilke mekanismer som driver sosial innovasjon. Noen korte stikkord er;

–       Sosial innovasjon er et inkluderende konsept

–       Sosial innovasjon er avhengig av personlig motivasjon, men går ut over personlige eller formelle grenser / er større enn individer og organisasjoner

–       Sosial innovasjon forholder seg ikke til sektorgrenser, men oppstår i hybrider hvor normale sektorer overskrides

–       Sosial innovasjon krever interdisiplinærritet

Spørsmålet er hvor en begynner når en ønsker å fordre sosial innovasjon og entreprenørskap i sine respektive land og hjembyer. I vår globaliserte verden er det fristende å se på de fantastiske ting som skjer i USA og Bangladesh, men om noen av disse modellene vil fungere godt nok i en nordeuropeisk kontekst er jeg usikker på.

Jeg tror det aller viktigste er å agere lokalt og å lære av de aller beste. Nemlig de aktører som allerede lever og overlever i den gitte kontekst, de som gjennom prøving og feiling har utviklet levedyktige strategier for sosial endring.

Advertisements
  1. No trackbacks yet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: