FELLESGODER / COMMONS

Helgens kakefest på Bebelplatz ga impuls til gode diskusjoner om offentlig vs. privat rom, eiendomsrett og fellesgoder.

2009 var året da Elinor Ostrom mottok nobelprisen i økonomi for sitt arbeide med analyse av økonomisk organisasjon og økonomisk styring i fellesskaper. Med tildelingen er diskursen rundt fellesgoder (engelsk ”commons” fra held in common) igjen aktuell og i en kunnskaps og informasjonsøkonomi kanskje mer relevant enn noen sinne.

Hva er “fellesgoder” (eng. commons)?
Fellesgoder er ikke til å tenke vekk fra våre liv. Hver og en av oss bruker dem hver dag både privat og profesjonelt. Likevel har fellesgoder lavere status og får mindre oppmerksomhet enn private goder til tross for at disse er ekskluderbare og rivaliserende.

Fellesgoder finnes i naturen (planter, vann, fotosyntese, frø osv.), i kulturen (språk, medisin, open source software osv.) og i samfunnet (lekeplasser, universiteter, politiske institusjoner osv.) Godene baserer seg på tre byggesteiner; 1) ressurser 2) community (menneskene som bruker ressursene) og 3) regler og normer.

Det er menneskene som bruker ressursene som gjør resursene til fellesgoder. Altså finnes det ingen fellesgoder uten at de brukes.

Fellesgoder er ikke det samme som offentlige goder (public goods) tross flere fellestrekk og skjæringspunkter. Hovedforskjellen ligger i at fellesgoder er arvet, enten fra naturen selv eller fra individer og/eller grupper av mennesker som over lengre (eksempelvis språk) eller kortere tid (eksempelvis open software) har bidratt til å skape goden. Til motsetning blir offentlige goder i regelen fremstilt for å tjene bestemte formål og impulsen (og pengene) kommer først og fremst fra stat og kommune. Det statlige er dermed også ansvarlig for vedlikehold og repprasjon av disse godene. (eks. veier, sikkerhet osv.) Offentlige goder krever altså en sterk stat, mens vedlikehold og utvikling av fellesgoder krever først og fremst myndige og kapable borgere.

Prinsippet bak en fellesgoder er at alle har lik rett til på- og medvirkning. I kapitalsamfunnet er dette likhetsprinsippet fraværende og det er pengene som bestemmer. Jo mer penger, jo mer påvirkning. Vi lever altså i et ekstremt paradoksalt samfunn hvor vi kulturelt omfavner verdier som likhet, frihet og rettferdighet mens disse begrepene i realiteten er fraværende i den økonomiske rasjonaliteten.


Godt å vite om fellesgoder ____________________________________
Fellesgoder kjennetegnes ved at…

  • … ressursen (vann, viten osv) stadig benyttes av fellesskapet, fremfor å forbrukes.
  • … at en identifiserbar gruppe tar seg av og pleier resursene fremfor å overlate dem til fri utnyttelse.
  • …  at denne gruppen har en felles forståelse for og forholder seg til passende og transparente regler fremfor å tillate full uorden
  • … at omgangen med resursene i høy grad er selvorganisert fremfor bestemt og regulert av autoriteter eller privatpersoner
  • … at alle brukerne er med til å drive utvikling og har medbestemmelsesrett fremfor å la seg representere gjennom f.eks. politikk og forvaltning.
  • … at brukerne fordeler seg fremfor å konsentrere seg.
Advertisements
  1. No trackbacks yet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: