Hendene som aldri fant hverandre

Objektcollage av 48 utvalgte vanter funnet i Oslo og Berlin vinteren 2009. Format 170 x 170 cm

I det bleke sollyset en søndag formiddag i januar lå en vever, finstrikket damevante alene i veikanten. Jeg
kunne ikke annet enn ta henne med hjem, vaske, tørke og varme henne. Jeg lovet å finne hennes bedre halvdel.

Vinter ble til vår og det har enda ikke lykkes meg å finne den perfekte match blant de mange, mange ensomme, forfråssede hansker og vanter som er å finne i storbyens gater. Storbyen er larmende, dynamisk og full av muligheter. Men også en stadig kamp om å hold tempo, kjenne de riktige menneskene, se de beste filmene, ha de fleste vennene, et spennende kjærlighetsliv og en gylden fremtid. Svært mange mennesker i alle aldre i vår del av verden bor alene. Det må ikke nødvendigvis bety at alle disse menneskene er ensomme, men mange føler seg alene og anonymisert. Storbyens mylder kan være et ensomt sted, fylt av savn og lengsel.

Vi mennesker har den felles skjebne at vi alle innehar en ensomhet i oss. Ensom er med andre ord ikke noe en blir, men noe en er.

Som utstrakte hender  lå de i grøftekanter, langs fortau, i vinduskarmer og på benker i glisne, vintertomme parker. Forlatte, etterlatte, mistet, forsmådd og glemte. I alle størrelser, materialer, farger og varianter. Fra kjedebutikker, eller selvstrikket med stor flid. Samlet under vandringer gjennom to byer, Berlin og Oslo, vinteren 2009.


Download konseptpapir: 2009-04-03_Hendene som aldri fant hverandre.pdf

Foto: K.Cappelen

Advertisements
Comments are closed.
%d bloggers like this: